wesche svenkeruds gassiske eventyr

Hjemreise

2009-08-03T11:59:00.000-07:00

På veien hjem tilbragte vi noen dager i Kenya, og Amboseli Nasjonalpark. Flotte opplevelser i Nasjonalparken, og deretter i Mombasa, som ligger på østkysten av Kenya.

Spennende å se "De fem store" på så nært hold.

Nå er vi hjemme igjen i Norge, og det er på tide å avslutte Madagaskar bloggen. Vi kommer nok til å følge med både på prosjektene våre , og den politiske situasjonen på Madagaskar. Det er nok ingen tvil om at vi har lagt igjen mye av hjertene våre i Madagaskar, og gjerne skulle blitt lenger

Det har i alle fall vært lærerikt og spennende, og alle 4 er enige om at vi har hatt et herlig år, fullt av utfordringer og opplevelser.

Avskjedstur med MIRD og FANILO

2009-07-10T23:59:00.000-07:00

Sist helg, 4.-5. juli inviterte våre kolleger oss på helgetur. Vi hadde ikke fått annen beskjed enn at hele familien skulle på tur, 20 mil fra Tana. (10-20 mil anses som en svipptur for gasserne).

Kl 9.00 om morgenen møtte vi resten av følget, 20 med stort og smått. Bilene var pakket til taket med allslags kjøkkenutstyr, og vi dro på camping.

Nå har jeg lært hvordan man forbereder en ordentlig grillkveld!Jeg og resten av den kvinnelige delen av følget, dro på markedet og handlet, blant annet 8 høner til kveldens evenement.

Her tilberedes grillspyd med oksekjøtt marinert i ingefær.

Stian gir hønene et siste måltid
.

Interessant å forberede mat til 20 personer på dette kjøkkenet. Lyset virket ikke, så mesteparten av måltidet ble tilberedt i stupmørket, og bare kaldt vann.

Dette er typiske minner herfra, masse mat og fullt av folk.- Liten plass er intet hinder for et koselig måltid.

Hele gjengen samlet rundt bålet, der det var gaveoverrekkelser, taler, fellessang...og enda mer mat

Mahajanga- et eksotisk paradis

2009-06-20T04:09:00.000-07:00

Mahajanga hadde vi egentlig ikke hørt så mye om før vi besøkte denne byen ved vestkysten sist uke.

En lang tur, totalt 10 timer, før vi endelig kom frem til Guro og Per Ørjan.

Vi overnattet i Ankarafantska nasjonalpark på veien.
Krokodillene er fredet i denne byen. Derfor er det fryktelig mange av dem. Landsbyboerne mener forfedrene ble spist av krokodillene, og derfor på et vis blitt en del av krokodillene.

Forbud mot bading,vassing, ferdsel på stranden pga krokodiller.
milevis med svartbrent landskap .

Store deler av landskapet mellom Tana og Mahajanga, ligner på vulkansk månelandskap. Nesten ikke et tre i sikte.Vanskelig å forstå at hele dette området tidligere var skogkledd, og nå nakent på grunn av menneskeskapte branner.

Familiene "au bord de la mer".

Koselig sentrum, med trivelige restauranter og flotte strender. En helt annen mentalitet her enn i Tana, og jeg nøt å rusle rundt i byen , alene, og fullstendig i fred fra alle typer henvendelser.

Hver kveld tilberedes grillmat på strandpromenaden. Lokale kvinner forbereder sine spesialiteter, og gjestene sitter rundt grillen og velger hva de ønsker å spise. Nydelig mat, og en artig måte å spise på.

Bading blir aldri kjedelig!

Gudstjeneste i den lokale kirken. Bilturen ut dit, en opplevelse i seg selv, med nesten fullstendig ufremkommelig vei. Etter gudstjenesten, en glidende overgang til dagens auksjon inne i kirken. Første del av høstens avling av bananer, apelsiner, papaya ++ auksjoneres bort til høystbydende.

Det er så mye å se på, og observere, at det ikke spiller noen særlig rolle at vi ikke skjønner noe av det som blir sagt.

Høydepunktet var en hel dag på tur med Shalom båten. Båten er bygd som et prosjekt i NMS, og brukes til evangelisering i de muslimske områdene langs nordkysten.

Utrolig flott håndbygd seilskute .

Mannskapet på 4 + kokk tok imot oss

tidlig om morgenen på stranden i perfekt seilevær. Et yrende folkeliv på stranden allerede tidlig på morgenen.

Dette kan man jo venne seg til!

Kokken serverte en aldeles herlig trerettes lunch om bord. Ikke skjønner jeg hvordan han fikk det til på det lille kjøkkenet ombord

Litt av noen strender!

Hjemreise

2009-06-07T12:40:00.000-07:00

Nå har vi så smått begynt forberedelsene til hjemreisen. Allerede 22. juni må alt være pakket og klart til containeren, som sendes med båt til Norge.
Vi håper å få med oss safari i Kenya og en liten reise til østkysten av Kenya, før vi igjen vender nesen hjemover og lander på Gardermoen 25. juli.

Det blir vemodig å dra herfra, å vite at det kanskje er lenge til vi kommer tilbake igjen. Vi har fått gode venner og kolleger, som vi gruer oss til å reise fra.
Samtidig gleder vi oss veldig til å møte venner og familie igjen i Norge. Mats og Stian har prioriteringene klare. Punkt 1: Kjøpe ordentlig pølse m/ brød på bensinstasjon.
Punkt 2: sykle avgårde helt selv, uten følge, og helst uten å si ifra hvor de drar.

Siste skoledag for Mats og Stian er fredag 12. juni. Da pakker vi for siste gang bilen og reiser på tur. Per Ørjan og Guro bor i Mahajanga, 10 timers kjøring herfra, på vestkysten, og vi gleder oss til å å tilbringe noen dager sammen med dem, og samtidig se mer av denne delen av landet.

Middag med gode kolleger

2009-06-01T07:50:00.000-07:00

Søndag var hele kollegiet med familie i FANILO og MIRD samlet her hos oss på middag.

En veldig koselig og minnerik kveld ble det. Jon Magne og jeg serverte tradisjonsmat fra Norge,- rømmegrøt og en 8 kilos ribbe med surkål og poteter .

Det blir virkelig trist å skilles fra denne flotte gjengen i Mird og Fanilo. Mange fine minner har vi i alle fall samlet fra et lærerikt og givende samarbeid i denne tiden vi har vært her.

På slutten av kvelden hadde de forberedt en sang, som de fremførte for et rørt vertskap.

Graduation 5. klasse

2009-06-01T05:25:00.000-07:00

Amerikanerne kan dette med seremonier!

Fredag var hele familien invitert til Mats`graduation seremoni på skolen. Dette er en høytidelig markering av at barna nå går over i middle school, og at elevene nå anses for å være ungdommer.

Høytidlig overrekkelse av
diplom fra rektor

Flotte taler fra klasseforstander og to av elevene, deriblant Mats sin gode venninne Birgit. Deretter var det stor kakefest i hagen på skolen. En flott og høytidelig markering!

17.mai

2009-05-18T11:35:00.000-07:00

17. maifeiringen ble ganske anderledes enn vi er vant til. Alle vi norske, noen utvalgte med tilknytning til det norske miljøet og det diplomatiske korps i Tana var invitert til en stilig markering i hagen til den norske ambassadøren.

For de andre fre NMS var denne 17. maidagen også helt anderledes, for første gang ble dagen feiret her i Tana, og ikke på Den norske skolen i Antsirabe. Hele kollegiet, med barna, startet dagen med en nydelig frokost kl 0800 på Hotel Colbert. Deretter skulle feiringen med tog og taler foregå hos ambassadøren. Under frokosten fikk vi også nyheten om at Norge hadde vunnet MGP!

En flott feiring i hagen, med alt som tradisjonelt hører med på denne dagen.

Pølser på norsk vis, med lomper og ketchup og sennep, is, sekkeløp for store og små, et gedigent kakebord og selvfølgelig 17. maitog. Toget gikk en lang runde rundt i hagen.

Stian,- en målrettet og konsentrert flaggbærer!

Mats holdt årets offisielle 17.maitale her i Tana. Etter ambassadør Dag Nissens velkomsthilsen til alle gjester, ble Mats introdusert, og han talte klart og klarte å holde roen, selv med ca 70-80 gjester. Rimelig stolte foreldre ja!

Tana Gospel Choir underholdt, blant annet med "Ja, vi elsker" sunget med følelse, trykk og sjarmerende aksent`.

Jon Magne og Turid pyntet til fest!

...Deretter inviterte vi alle kollegene våre, 24 med stort og smått, på potetsuppe i hagen vår. Dette ble en fin og veldig koselig avslutning på en lang dag, fullt av opplevelser.

"Loll" og jeg i full sving på kjøkkenet.
Joda, det går an å feire 17. mai utenfor Norge!

Food Fair- ASA

2009-05-18T05:49:00.000-07:00

Lørdag deltok vi på en storslagen festdag på skolen. Alle land på skolen var representert med stands, og vi fikk smakebiter fra mat og tilbehør fra alle verdenshjørner.

En artig matfest for store og små!,

Flott underholdning fra klassene til Mats og Stian

På den norske standen, var vi tre familier, som sammen foresto steking av pannekaker, lapper, salg av røkelaks- canapèer, sjokoladekake, ananaskake og gulrotkake.

Full fart , helt til siste dråpe av pannekakerøra og lappene var tynt ut av kopper og kar.

Jon Magne og Mats - ivrige på sin post!

Hjemme i hagen

2009-05-05T09:11:00.000-07:00

Mats har ikke endret sin forkjærlighet for teltliv. Nick og Mats overnattet i telt sist helg, med påfølgende frokost på taket dagen etter.

Slanger, kameloner mm, var visst ikke til hinder for teltprosjektet.

Loll og vaktene våre sto hoderystende og betraktet gutta på telt tur.

"Hvorfor i all verden skal de ligge ute, de som er så heldig å ha både et hus og seng"????- Fullstendig ubegripelig!!

Sanseuke på skolen. Både lærere og elever gikk inn for å fylle ukens temadager i klær og utstyr hver dag hele uken;mandag Crazy fashion, tirsdag, beach day, recirkulære clothes osv.

Stian er fullstendig recirkulert i drakt av avispapir. Mats var ikke direkte recirkulert, men møtte på skolen med "Tarzan look" i bananblader.

Innhøsting av hagens frukt.

Julestjerna blomstrer

2009-05-05T08:34:00.000-07:00

Nå står julestjernene i full blomst over hele Madagaskar. Store trær med julestjerner. Et flott skue!

Mats og Stian poserer.

Travle dager i FLM!

2009-05-05T06:09:00.000-07:00

Langfredags morgen var Hanne og Jon Magne verter for et planleggingsmøte i NMS`s kontorer på Isoraka. Skjærtorsdag og Langfredag er ikke nasjonale helligdager her i landet.
Deltagere på møtet var ledere FLM, deriblant generalsektretær Pastor Samuela Georges og ledelsen for eiendomsregistreringsprosjektet SOFATAL, med direktøren Mr Celestin i spissen. Fra NMS deltok Hanne og jeg.

Temaet var planlegging av en work-shop vedrørende eiendomsforvaltning og eiendomsrealisasjon. Work-shopen var planlagt til fredag 1.mai og lørdag 2. mai, på Den norske skolen(DNS) i Antsirabe.

Denne skolebygningen i Ivohibe er et lite hyggelig eksempel på dårlig eiendomsforvaltning.

Fra FLM`s side ble hele toppledelsen og kirkeledere fra de 7 regioner som SOFATAL har inndelt Madagascar i invitert til å delta. Denne helgen er rett i forkant av KMSL i Toamasina, de regulære halvårlige kirkemøtene, som samler 140-talls deltagere i 8-10 dager.

For work-shopen var målet å behandle sentrale prinsipper vedrørende forvaltning og eventuell realisasjon av verdifull eiendom.

Samme skole i Ivohibe, bygget er totalt neglisjert vedlikeholds- og forvaltningsmessig, men fungerer fortsatt som skole for mange barn opp til tenårene.

Jord og eiendommer kirken ikke kan nytte til sitt virke, men som kan ha stor interesse for andre brukere, utnyttbar jord og verdifulle eiendommer.

Denne laberatoriesalen i College Lutheran i Farangafana er IKKE lenger i bruk, skolen har idag 600 elver fra 3-4 år til begynnelsen av 20-årene.

Arbeidet med dette har stor interesse også i NMS sentralt. Mye av kirkens eiendommer er overført til FLM fra NMS, som en arv til felles beste for hele kirken.

Det ble to lange dager for oss alle. Men heldigvis, Stian og Mats fikk selskap av 3 franske barn som ofte er på DNS, i tillegg til Bright, sønnen til FLM`s generalsektretær.
Så selv med mange møtetimer for oss, trivdes gutta gjennom en fin helg. Men viktigst for dem var det nok at Birgitte og Helena (th.)brukte så mye av sin tid med dem, Birgitte med data og Helena bare ved å være tilstede med dem. Tunet på DNS er et herlig sted for store og små.

Derfor blir denne work-shopen også viktig for oss personlig, FLM skal forvalte denne perlen av en eiendom videre, og det kreves stor kunnskap om forvaltning å forhindre forfall på sikt.

Hallen i en internat brukt for videregående opplæring av jenter, nå nedlagt, frem til midten av 80-tallet, nå en søppeldump og inngang for 6 familier som er leietagere.

Det ble et slitsomt seminar, spesielt fordi arbeidsspråket var fransk og gassisk. Men med et tett program gikk det unna, med åpning og innlegg fra FLMère, Hanne, Arild Bakke som NMS representant, undertegnende og Danmission`s representant, Simon Kristensen. Fra NMS også Arild Hansen.

Innleggene avløste hverandre frem til goutte, etter lunsj. Da ble forsamlingen inndelt i 3 grupper, som arbeidet parallelt med 4 definerte problemstillinger. Det ble lagt ned stor innsats i alle grupper, frem mot middag som ble servert kl. 19.00. PS! Lunsjpausen var faktisk pushet ned til 60 minutter i programmet!

Lørdags morgen ble resultatene fra gruppene presentert, og det ble utover formiddagen utarbeidet grunnrisset til et dokument som skulle legges frem for behandling på KMSL.

Programmet ble forskjøvet noe, slik at seminaret ble avsluttet til en forsinket lunsj. Alle virket fornøyd med innsatsen, og selv om enkelte i FLM`s ledelse ikke kunne komme, var det et topp- og mannstungt seminar, Hanne var eneste høne i kurven. Dette er et tankekors for oss, det ville vært sunt med innspill fra noen av de dyktige og engasjerte kvinnene som FLM har tilgjengelig i dette viktige arbeidet! Arild Hansen og Jon Magne sentrale i arbeidet!

Jon Magne

Den store FANILO-turen 14.-27. april 2009

2009-05-04T14:36:00.001-07:00

April er for FLM, hva våren er for småbarnsforeldre, altfor mye som skal skje samtidig. Nesten alle synodene(bispedømmene) har sine årsmøter. Det er viktig å ha lokale saker avklart før det halv-årlige møtet kirken sentral arrangerer, KMSL, går av stabelen i begynnelsen av mai. FANILO har valgt å spre budskapet om lokalt utviklingsarbeid, eller informerer om, og gi kursing innenfor det norskstøttede prosjektet ” Use your talents”, på de synodiale møtene.
Dette medfører reising over hele landet, og reiseruten for FANILOs del var iår satt opp med to grupper. Jeg var med gruppen til sjefen, Nôel, og den besto forøvrig av Zoly, Djiva og meg. Vi skulle delta på 4 synodemøter sør i høylandet og på østkysten.

Programmet vårt på hvert av møtene ville ta ca. en dag. Vi ville holde 3 foredrag, Nôel 2 og jeg 1, hvor Zoly tolket fra engelsk til gassisk. Temaene på "la formation"er ”Use your talents”, ”Ledership” og ”Organization”.
Denne turen var lagt opp til å vare i ca 14 dager, og møtene var henholdsvis i Ivohibe sør-øst i høylandet, Vangaindrano sør-øst inne i landet, Vohiposa i høylandet og til slutt i Ifanadiana, i regnskogen øst mot kysten. Vår dyktige sjåfør Djiva og vår kjære og trofaste Nissan Patrol skulle bringe oss trygt frem. Overnatting og kost ble planlagt på rimeligste mulig måte, men det ble tatt hensyn til at jeg var med, der det var mulig.

Etter den obligatoriske bønnestunden på "Tabernacle place", ei busslomme rett sør for Tana, var vårt første mål Ihosy. Dette er ca 600 kilometer med ganske bra vei, men på grunn av litt forsinket avgang, tok vi kvelden etter ca 400 kilometer, i Fianarantsoa.

Ihosy-synoden hadde valgt å legge sitt møte til Ivohibe. Dette er en liten by ca 110 kilometer øst for Ihosy, og veien er på kartet avmerket som route national secundaire, dvs tilsvarende riksvei. Men, en ting er sikkert, uten 4x4 kommer du ikke til Ivohibe uten friske bein eller tohjuling! Trøsten er at det ikke er overvettes stor grunn til å bli lei seg av den grunn.

Etter tre minneverdige døgn i denne småbyen, dro vi tilbake igjen samme vei som vi kom.

Omveien blir på ca 400 kilometer, men å forsette riksveien ned til kysten fra Ivohibe er ikke anbefalt! Årsaken er stadige plyndringer og en enda verre vei enn den fra Ihosy.

Etter ett par dager på veien, kom vi frem til Ranaomafana, hvor vi delte vi ut den lovede FANILO-pcèn til synodepresidentens kone og sønner.

Dagen etter inspiserte den nye blindeskolen og det tilhørende internatet i Manakara. Fint og nytt, med løsninger som virker gjennomtenkte.

Deretter gikk ferden videre til Vaingandrano og vårt synodemøte nr. 2.

Her var vi i ett døgn, og ved siden av selve møtet, ble nok frokosten på Shell-hotell mest minneverdig fra denne veldig tradisjonsrike misjonærbyen. Ris med sprøstekt flaggermus er bare for mye!

På vei nordover delte vi oss.

Jeg hoppet av for å bruke en dag på toget som går mellom Manakara og Fianarantsoa. En minnerik tur, på den eneste passasjerlinjen som går i hele landet, turen på ca 9 timer brakte meg fra det Indiske ocean, via regnskogen, fjell og fosser, tunneler og endelig te-plantasjer og høylandet. Jernbanen ble bygget av importerte kinesiske arbeidere på 20-30-tallet, franske kolonimakter fant at det var enklere enn å bruke lokal arbeidskraft.

Vel fremme i Fianarantsoa hadde Hasina ordnet med både husrom , mat og skyss fra Fianarantsoa dagen etter. Det er veldig trivelig å bo hos Hasina, men jeg var helt alene i gjestehuset hun driver. Hun er en kjempetrivelig dame, snakker norsk flytende og ordner det aller meste for den som har reiseproblemer, men hun og mannen sliter nå.

Det er nesten ikke turister rundt på veiene lenger, dette på grunn av den politiske situasjonen.

Jeg nådde igjen teamet i Ifanadiana, og vi holdt som planlagt foredragene våre, med ganske bra respons. Dagen før hadde de andre deltatt på synodemøtet i Vohiposa og der hadde Alfred, Fianarantsoa-synodens FANILO-koordinator, vikariert for meg med ett annet innlegg. Visstnok med stor suksess, han ble etterpå takket av flere deltagere, hvorav en fordi han endelig hadde fått sovet!

Etter møtet reiste vi nordover tilbake mot Tana, men på grunn av portforbud i Antsirabe overnattet vi i Ambositra, før vi dagen fortsatte de siste 300 kilometrene hjemover.

Djiva var litt opprådd, han hadde trodd jeg hoppet av hele turen i Manakara. Vi kommunisere best non-verbalt på grunn av språkvansker, og han hadde derfor avtalt med kona og sine 2 små barn at de skulle få sitte på med bilen fra Antsirabe og til Tana. Men der det er hjerterom, der er det også plass. Med 7 stykker i Patrolen nådde vi omsider Tana på ettermiddagen, noe ingen beklaget!

Turen vår varte i nesten 14 dager og vi hadde kjørt Patrol i ca 2400 kilometer, alle var utpratet men ganske fornøyd. Og turen forløp alldeles uten uhell, dvs. med ett lite unntak, på den forferdelige veien til Ivohibe forsvant fotoapparatet mitt. Derfor er jeg ikke helt fornøyd med bildene her! Jon Magne

Besøk fra Norge

2009-04-27T12:18:00.000-07:00

I april fikk vi besøk av Anne Kathrine og Vidar fra Hamar. Uredd og klar for nye opplevelser våget de å ta turen hit på tross av alle råd om å ikke reise til Madagaskar i disse politiske krisetider. Kjempekoselig!

Mens de fleste nyankomne er rimelig skeptisk til bakteriefloraen her på øya, var de fullstendig uredd og prøvde ut 7 gassiske matretter på en gassiske restaurant allerede andre dagen, overvar demonstrasjoner i sentrum og gikk tur i de mest bortgjemte bakgater .- Stor suksess!

Etter noen dager her i Tana, gikk turen sørover der de tok togtur fra Fianar til Manakara. Kjempeopplevelse, der de virkelig fikk sett deler av en travel hverdag blant gassere.

Kamelonen i hagen hadde forskanset seg i gitteret foran døra, men Anne Kathrine gir seg ikke. Denne skal filmes!!

Stian 9 år

2009-04-01T04:47:00.000-07:00

30. mars ble Stian 9 år. Dagen ble behørlig feiret, to dager til ende. På selve bursdagen kom de av våre kolleger som jobber i Tana på middag.

I går hadde vi stort barneselskap i hagen, med alle guttene i 3. klasse- stor jubel!

Mats og kompisen, Tristan var lekegeneraler, og administrerte "boksen går", "ballongsisten og diverse andre ball leker .

En liten pust i bakken!

Det merkes at Stian er blitt 9 år ja- Vanskeligere og vanskeligere å vinne i basket for hver uke!

Demonstrasjoner og uro igjen

2009-03-26T02:26:00.000-07:00

Etter at Andry Rajoelina inntok presidenkappa for en uke siden, har det vært store pro- Ravalomanana(ex presidenten) demonstrasjoner i hovedstaden. Så langt har disse demonstrasjonene vært ikke- voldelige, og fått større og større oppslutning for hver dag. Reuter anslo ca 12000 demonstranter til stede i sentrum i går, så tilslutningen øker.

Flere og flere av gasserne begynner nok å bli klar over at det er liten grunn til å håpe på noen bedring av Madagaskars situasjon med den nye presidenten. Hele det internasjonale samfunnet fordømmer maktovertakelsen, og bistandsmidler stoppes. Butikkene tømmes igjen for enkelte essensielle matvarer, og prisene fyker i været. Folk mister jobbene sine, og turistnæringen har så og si helt stoppet .
Demonstrasjonene vil nok fortsette i dagene fremover med stadig økt tilslutning. Tilløp til voldelige episoder fra Rajoelinas tilhengere har forekommet, og vi advares nå mot en oppheting av situasjonen.

Det blir spennende å se hva som skjer fremover. Dette er en absurd situasjon sett med mine norske øyne, og jeg hadde aldri trodd at en slik maktovertakelse kunne være mulig.
Ettersom vi har forstått, er det store spenninger i hæren, og det er vel usikkert hvordan hele situasjonen utvikler seg når nå Ravalamanana har sagt at han kommer tilbake til Madagaskar igjen om kort tid..

En tur i den botaniske hagen i Pamplemousse Mauritius.

2009-03-22T12:24:00.000-07:00

Vi hadde ferien vår helt nord-vest i Mauritius, på badestedet Grand Baie. Våre venner Turid, Tor og Birgit, Stian og pappa valgte en formiddag å ta en liten taxitur sør- og innover i landet,

til en berømt botanisk hage.

Hagen er bygget på plantasjen til en av landets (les kolonialrikets) grunnleggere.
Nesten hele veien til hagen kjørte vi mellom vaiende sukkerrør, landets absolutte hovedinntektskilde inntil for få år siden. Øya var ubebodd når først araberne fant øya rundt år 900, uten å bosette seg der først mange hundre år senere ble øya kolonisert i rekke og rad av portugisere, hollendere, franskmenn og tilslutt britene.

Her har forskere og filantroper bygget et nydelig anlegg, anlagt som en stor park. Parken er i dag nasjonalt verneområde og også æreskirkegård for den ferske nasjonens fedre. Mauritius ble selvstendig 41 år+1 dag, før vi kom dit.

Det er tropiske trær og busker som er temaet, og parken har over 260 ulike arter planter og trær, og over 70 arter med palmer. Vekstene er samlet fra flere kontinenter, men så vidt jeg skjønte var de innført til øya av ulike kolonialister, ikke bare for denne parkens skyld. Mange av palmene er endemiske for Mauritius, dvs at de finnes bare her.

Det var også kjempeskilpadder og Java-hjorter i parken,

hvorav siste ble innført for at kolonialistene trengte mat og

noe å jakte på, da de kom hit for mange hundre år siden. Dette er de første hjortevilt jeg har sett i Afrika! Det finnes ikke frittlevende hjortevilt i Madagascar.

Kjempeskilpaddene er trolig innført etter at de først ble utryddet av kolonialister, noe som også ble skjebnen for Mauritius elefantfugl, Dodoèn. Den ble utryddet på 1600-tallet bare på noen få tiår.

Grunnen til at vi valgte å ta en tur hit var først og fremst for å se en blomstrende Talipot Palm eller hundreårs treet, som det også kalles. Treet blomstrer bare en gang, og da normalt etter 50-60 år, deretter frøsetter det seg i ett halvt år, før det dør. Det var sjåføren fra flyplassen til hotellet som skrøt av dette fenomenet, og det stemte nok at det hadde blomstret, men nå var det bare frukter som syntes 30 meter oppe i trekronen. Ikke så spektakulært, men tankevekkende, til sommeren er dette svære treet dødt, av naturlige årsaker.

Ellers var det mange ulike trær som fanget interessen, som krokodilletannpalmen,

lotusblomster,

kjempebambus (som kan vokse 30 cm i døgnet),

dammen med kjempevannliljer og lotusblomster, men heller ikke å forakte elfantfot-palmen, trommepalme og mye annet rart

Alt i alt en fin formiddag, og på veien hjem kjørt vi veien til Goodlands, noe vi alle var enige om stemte!

Vel hjemme igjen

2009-03-22T06:39:00.000-07:00

Vel hjemme igjen etter en fantastisk uke på Mauritius. Virkelig et paradis!

Mats og Stian ved bassengkanten.

Jeg gjorde meg noen refleksjoner i taxien fra flyplassen til hotellet da vi kom frem. Det er tydelig at familiens fokusområder er blitt noe endret siden vi forlot Norge for 8 mnd siden. Ingen nevnte temperaturen og palmene, men Mats utbrøt:"Her finnes jo ikke søppel!", Stian bermerket gatelysene, som til alt overmål virket!, og Jon Magne kommenterte at bilene ikke hadde noen synlige defekter, og alle billysene virket på alle bilene.Fisker i alle regnbuens farger,- Ganske nærgående!

Snorkling på revet. Stian dykket under båten og ses her gjennom glassbunnen på båten.

Virkelig en uke i et fullstendig paradis, med opplevelser i kø, mens det meste krøllet seg til skikkelig her på Madagaskar, og endte med statskupp 19. mars.

Flere klipp fra ferien:

Svenkerud i feriemodus!

I morgen er det igjen hverdag, og vi er litt spente på hvordan den blir. I tillegg til at vi nå har en 34 årig, tidligere discjockey, med 2 års fartstid i politikken, som president, er alle ansatte ved den amerikanske ambassaden evakuert. Det betyr at mange både elever og lærere ved skolen er borte. Det blir derfor en noe anderledes skolehverdag enn før.

Ferie paa Mauritius

2009-03-15T06:00:00.000-07:00

Jeg vet det staar endel om krisen paa Madagaskar i norske aviser i disse dager. Ingen vet vel helt hvilken retning urolighetene tar. Det vi vet er at det er spent, og saa langt ingen konstruktive forhandlinger aa spore.

Mats og Stian har ferie neste uke, og i og med at faren for statskupp og borgerkrig er relativt stor akkurat naa, pakket vi kofferten og reiste til Mauritius fredag paa 'en ukes ferie. Ingen grunn til aa engste seg for oss. Vi har det veldig bra!!!

Hilsen Mats. Stian, Hanne og Jon Magne

Helgetur - fri fra politiske opptøyer

2009-03-09T04:14:00.000-07:00

Tidlig lørdag morgen, før demonstrantene hadde fått opp sine veisperrigner, pakket vi bilen og dro på tur. Reiste ut til Lemurparken og videre østover til et koselig gassisk hotell like ved "Lack Itacy". Sammen med våre norske venner koste vi oss med deilig mat og bading . Herlig å kjenne at skuldrene senket seg. Alt politisk styr i Antananarivo syntes veldig langt unna selv om vi bare var noen får mil utenfor hovedstaden.

På tilbaketuren besøkte vi et spektakulært vulkansk område med geysirer. Artig sted og litt anderledes landskap enn det vi er vant til å se, Spennende for ungene å se dette fenomenet, der vannet spruter rett opp fra fjellet.

Men.... nå er det tilbake til hverdagen igjen. Leser akkurat nå om nye plyndringer av kjøpesenter, og mulig splittelse av hæren. Vanskelig å si hvordan dette utvikler seg, men det er ikke akkurat noen forbedring av situasjonen å spore. Snarere ser det ur til at det hardner til.

.....Ikke helt stabilt likevel...

2009-03-03T07:59:00.000-08:00

Det ser ut til at de politiske urolighetene drar ut i tid. Den ene dagen meldes det om konstruktive forhandlinger mellom landets prsident og opposisjonslederen, og neste dag er det brudd og nye demonstrasjoner. Ingen er vel helt sikre på om det fortiden er forhandlinger pågang eller stillingskrig mellom de to partene.

Selv om vi sjekker nettet hver dag før vi drar på jobb, og leser hvor det er trygt å kjøre, har vi likevel et relativt vanlig liv. Mats og Stian er på skolen, og vi er vanligvis på jobb.

Stian i full sving med presentasjon av piratprosjekt på skolen. Stians gruppe hadde i oppgave å fortelle om Madagaskars pirater og hvilke myntenheter de brukte på den tiden.

Årets julegave til Mats og Stian var basketball nett i hagen.

Her legger Mats og vakten vår siste hånd på verket!
Radiusen er mer begrenset enn tidligere fordi vi ofte oppfordres til å holde oss i nabolaget. Det spilles basket sent og tidlig, og er blitt et populært samlingssted etter skoletid og i helger - "Villa Liza`s basket court"

Jon Magne på kontoret. Salongen og kaffekokeren er der, så det er i tillegg et koselig samlingssted for en kaffekopp i ny og ne.
Jon Magne deler kontoret med to andre. Der kommuniseres det på gassisk, fransk og engelsk i skjønn forening.

Livet stabiliserer seg igjen

2009-02-02T21:21:00.001-08:00

Nå ser det ut til at tilværelsen roer seg, og livet faller tilbake til normalen her i Antananarivo. Jeg var en liten tur i byen i går, men dro hjem før lunch for det var annonsert nye demonstrasjoner.

Det viste seg å bli et svakt oppmøte. Selv om byens ordfører fremdeles mobiliserer for å overta som landets president, ser han ut til å tape oppslutning både her i hovedstaden, og i landet forøvrig.
Oppfatningen blant mange gassere er etter det vi forstår at de ønsket å demonstrere mot presidentens monopolisering av næringslivet og hvordan han kontrollerer økonomien til gunst for seg selv, men mange hadde aldri trodd ordføreren ville gå så langt.
Selv om ordføreren oppfordret til å legge ned arbeidet, og departementene om å stenge i går, var det et fåtall som fulgte denne oppfordringen.

Skolene og mange butikker var åpne i går, og portforbudet på dagtid oppheves, selv om vi fremdeles oppfordres til å ta det rolig , og være oppmerksomme på det som skjer rundt oss.

Noen av dagligvarebutikkene, som ikke er brent ned, åpnet i går. Jon Magne sto en time i kø, og fikk tilslutt kjøpt endel etterlengtede matvarer.

Nå sitter jeg og leser avisen, og begynner å se konturene av denne uroen. Etter sigende er 80% av turistreisene til Madagaskar kansellert, og vi ser allerede store, negative økonomiske konsekvenser for hele landet. Veldig trist!

Men , dersom uroen nå tar slutt, og det politiske livet stabiliserer seg, har gasserne på mange måter gått styrket ut av det hele også. Presidenten er valgt på grunnlag av demokratiske valg, Befolkningen har demonstrert mot hans styresett, uten at militære styrker grep inn, og forsøk på illegal overtakelse av makten tapte i forhold til valg av president gjennom lovlige, demokratiske prosesser

Besøk fra Norge

2009-02-02T12:29:00.001-08:00

Samtidig som urolighetene startet fikk vi besøk av Ingerine og Ulf Erik fra Norge. Kjempekoselig med besøk, men fryktelig trist at vi ikke fikk vist dem så mye av dette flotte landet som vi hadde tenkt.

Vi Fikk heldigvis sett litt av Tana, og hadde mange koselige kvelder i hagen.

Vi booket om billettene deres , slik at de kunne reise til Mauritius. så nå koser de seg i solen under rolige forhold der.

Gleder oss veldig på deres vegne. Syns det var helt forferdelig at de skulle komme helt hit å bare se hagen vår!

Uansett - De fikk i alle fall spenning, og opplevelser,om enn litt anderledes enn de hadde forutsett!.

Politisk uro på Madagaskar

2009-02-01T21:53:00.000-08:00

Det har vært lite nytt på bloggen vår i det siste. Det er fortiden store politiske uroligheter her på Madagaskar, og dessverre mistet vi internet forbindelsen vår samtidig som det hele startet.

Nå er vi på nett igjen, og kan berolige alle kjente med å si at vi har det bra. Det er en spent situasjon, der Tanas ordfører har erklært seg selv som president, og oppfordrer til støtte og krever presidenten avsatt. Forige uke var preget av demonstrasjoner, og den nasjonale radiostasjonen og utallige kjøpesentre ble brent ned. Dette har ført til at det kan bli vanskelig, særlig for de som ikke kan betale trippel pris, å få tak i matvarer her i Tana.

Bilder fra den påtente radiostasjonen.

Diesel og bensin er mangelvare her nå, og har medført enorme køer foran bensinstasjonene.

Vi har foreløpig portforbud etter 19.00 på kvelden, og folk oppfordres til å holde seg rolig også på dagtid. Kjedelig, men vi treffes i hagen til gode venner og barna leker. Mats og Stian har lært mye om hva politikk er, men det har ikke ført til at de er blitt redde og bekymret så langt.

FANILO - Jon Magnes arbeidsgiver på Madagasgar

2009-01-11T02:06:00.000-08:00

Jon Magne arbeider som prosjektrådgiver i en avdeling av den gassiske kirken(FLM) om heter FANILO. Avdeling er relativt ny, og har bare en liten administrasjon lokalisert i Tana. Avdelingen er ledet av Mr. Noel, med Mr. Antonine og Mde. Zoly som faste medarbeidere. Jon Magne har fått en kontorpult inne på kontoret til Noel og Zoly. Kontoret er i samme bygg som kirkens toppadministrasjon er, og arbeider tett opp til generalsektretær og direktørene for de andre avdelingene.

Bildet viser Toamasina havn, med en tradisjonell pirog foran den moderne containerhavnen, kanskje en illustrasjon på utfordringene i arbeidet FANILO driver.

Her er de frivillige FANILO deltagerne utenfor den litt slitne katolske møtestedet, sammen med Sigurd Hauss(SIK) og Mr. Noel.

FANILO som på gassisk betyr lanterne, er en organisasjon som er basert på frivillige medarbeidere i alle kirkens nivåer, og med utgangspunkt i de lokale menigheter. Men resultatene av prosjektene, enten det er skoler, vannposter, kurs mv, er til gode for hele lokalsammfunnet. Dette er også en av hovedtanke ne bak Fanilo, kirken skal være en lysbærer, og gjennom samfunnsbygging få flere til å engasjerer seg også i kristen tro og meighetsarbeid.

Bildene er fra seminaret. Selv om det var mange og trevde grader ute, ganske enkle forhold og absolutt mer enn nok program, alle er engasjert og svært interessert. Både i biskopen i Toamasinas tolkninger av biblens bruk av talenter og Sigurds gjennomgang av prosjektet "Use your talents"

FANILO leder også et utviklingsprogram som heter "Use your talents", som via de frivillige FANILO-komiteene skal drive egeninititert og egenfinansiert lokal utvikling. Dette er et vanskelig i et land hvor penger nesten ikke finnes blant folk flest, men det går an. Ved å underbygge slik uvikling vil lokalsamfunnene bli mindre avhengig av en sviktende offentlig støtte, og til usikker eksterne finansiering fra givere/ partnere.

Bildene er fra det årlige seminaret som FANILO arrangerer for koordinatorene i hvert bispedømme. Alle er frivillige medarbeidere som driver dette arbeidet på sin fritid. Enkelte deltagere brukte opptil 4 dager med buss og bein en vei for å komme hit! Gir litt perspektiv på viljen til å utføre noe samfunnsgavnlig i eget land.

Seminarstedet var enkelt, det gjaldt også storkjøkkenet, men det kom masse velsmakende mat til oss herfra.

Så var det bare hjemturen igjen. Hvilket betydde en dags biltur for Sigurd, Noel, Zoly, Noel og meg, men opptil 4 dager for noen av de på dette bildet!

Dansk rugbrød

2009-01-09T02:20:00.000-08:00

I dag tidlig bad jeg hushjelpen bake dansk rugbrød. Vi hadde en pakke dansk rugbrødmel i skapet, og jeg fikk lyst på ordentlig grovt brød.
En fortvilet hushjelp kom meg imøte da jeg kom hjem fra jobb i dag. Dette brødet var totalt mislykket! Melet var ødelagt,- helt svart! og hun hadde delt opp hele brødet i små biter for å se om denne misdannelsen gjennomsyret hele brødet.

Fikk oss en god latter da jeg fortalte at det var helt etter oppskriften, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun hadde delt opp hele brødet!

Vår jul på Madagaskar

2009-01-07T03:47:00.000-08:00

I går dro mormor morfar og Eline hjem igjen, proppfulle av inntrykk og opplevelser fra Madagaskar.

En litt anderledes julekveld. Men ribbe og surkål hadde vi!

Eline ble rimelig overrasket over supermarkedenes mangfold . Her, vårt lokale supermarked, julepyntet fra gulv til tak.

Årets eksotiske juletre. Vi har vel sjelden hatt en så lettvindt og artig juletrejakt. Hele familien dro på blomstermarkedet for å finne en palme med blader,som passet til å henge kurver og glitter på!

Vi dro på biltur sydover til Isalo, der vi bla gikk tur i skogen og badet i noen fantastiske naturlige basseng i fjellet. Herlig forfriskende vann, som gjorde godt etter noen kilometers marsj i 30 grader varme.

Jon Magne og morfar pakker bilen til langtur.

Eline og Stian i feriemodus. Akkurat ferdig med morgenbadet i hotellets badekåper.

Fasinerende skillpadder i dyreparken

God Jul og Godt Nytt År

2008-12-22T08:51:00.000-08:00

Nå er det snart jul, og mormor, morfar og niese Eline er kommet på besøk. Juleribba er i hus, og det er vel stort sett det eneste som minner om norsk ,tradisjonell jul.

Denne julenissen i betong står i veikanten nordøst for hovedstaden, i palmesus,og det indiske hav i bakgrunnen.
Artig syn i varmen!

Vi ønsker alle som følger bloggen vår en GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!

En anderledes adventstid

2008-12-14T11:51:00.000-08:00

Julestemningen lar vente på seg i år. 25 grader og sol gir ikke den beste oppladningen til jul, og for Mats og Stian er det nesten uvirkelig at det er snø og - 10 grader hjemme.
I en utvidet langhelg reiste vi på tur til regnskogen, ca 3 timers kjøring herfra. Førte topp var en reptilpark. Vi ble overveldet av kamelonenes mange varianter.

Spennende besøk i krokodilleparken.

Holder denne skjøre brua over elva?

Broen over en av elvene i krokodilleparken var spennende for store og små. Holder disse plankene mon tro??
" />
Mats holder Boaslange- Visstnok ingenting å være redd for!

Lemurøya var spennende .

Lemurene var veldig glad i selskap!

Ikke helt lett å være fotograf!

LWF på evalueringstur til Madagaskar

2008-12-07T00:13:00.000-08:00

Spennende og lærerike dager da jeg ble invitert med i et team sammen med LWF(Lutherian world federation)fra Genève og FLM for å kartlegge fremgangsmåten for etablering av et beredskapskontor for håndtering av kriser og naturkatatrofer her på Madagaskar.Vi var på en ukes rundreie med MAF flyet, der vi fikk korte glimt av store deler av Madagaskar.

LWF, jobber over hele verden med prosjekter for forebygging og bidrag i forbindelse med større katastrofer. Her på Madagaskar representerer de årlige syklonene og tørke problematikken de største utfordringene.
Meg foran ødeleggelser av siste syklon på Iles st. Marie

Intense og lærerike dager.

Venninner på besøk fra Norge

2008-12-03T00:24:00.000-08:00

I slutten av november kom Heidi og Gunn Magni på besøk. Det var mye å vise frem fra livet vårt her på Madagaskar. Det ble tid til sightseeing her i byen, og en opplevelsesrik biltur til Marondava. De fikk virkelig en innikt i dårlige veierog et fantastisk flott og variert landskap

Mange inntrykk skal festes på film, og det er ikke alltid like enkelt å fange øyeblikket til film!

Her- En skillpadde til besvær.

Økonomiseminar for ProVert og Mird 24-25.11.2008 Tombontsoa i Antsirabe.

2008-11-26T09:02:00.000-08:00

I slutten av november ble det holdt en work-shop for bistandsprogrammene NMS har i Madagascar. Provert og Mird var representert på alle nivåer med sine programdirektører i spissen.

Kirken toppledelse var også representert, generalsekretær Samuela Georges og leder for FLMs utdanningsdepartement Mde. Jeno var med begge dager, mens nasjonal koordinator for Fanilo, Nôele, kom på tirsdag.

Denne gruppen med FLM ledere og medarbeidere, står for gjennomføringen av de store bistandsprogrammene NMS har ansvaret for her i landet. Programmene er støttet av Norad og norsk UD.
Provert arbeider med utvikling av pedagogikk og innhold i FLM`skoler, mens MIRD er integrerte prosjekter innenfor landsbyutvikling, og omfatter helse, utdanning og infrastruktur.

Fra NMS lokalt var vi bredt representert med 6 medarbeidere i løpet av de 2 dagene, hvorav en bak det blomstrende dirigentbordet.

For å sikre det faglige innholdet, og gi prosjektenes ledere og regnskapsførere korrekt og utfyllende kunnskap om norske myndigheters krav til rapportering av offentlige bistandmidler brukt i utlandet, var Ragnhild Mestad (bak), programsjef Ledelse og Organsisasjon, Bjørn Staurland(midten) økonomisjef og Marte Undheim(y.v) nyansatt controller, kommet fra NMS i Stavanger.

Seminaret var språklig utfordrende for noen av oss, men vår glitrende tolk fra FLM, Helisoa (y.h.), tolket flytende mellom gassisk, fransk og engelsk.

Work-shopen ble holdt i møterommet på FLMs landbruksskole Tombontsoa like utenfor Antsirabe, med den alltid like blide og hjelpsomme Dr. Lala som vert.

Forsamlingen besto av ca 30 personer fra de involverte enheter i kirken. Mange av de tilstedeværende hadde opptil 12-14 timer i taxi-brousse for å komme hit.
Gruppen var interessert, aktive og delvis kritisk til temaer og punkter.
Samlet kom det frem både konstruktive innspill, informasjon om faktiske forhold og spørsmål for senere avklaring. Mange gav også uttrykk for at dette var kjent stoff.
Generalsekretæren understreket da umiddelbart ovenfor forsamlingen viktigheten av disse oppgavene, og ba alle bruke denne anledningen til å få svar på sine spørsmål og i felleskap finne løsning på problemer.

Og som det pleier på slike arrangementer, det tidvis litt tørre stoffet, ble med jevne mellomrom brutt opp med velvalgte bibletekster, fengende salmer og trivelige matpauser. Salmer og tekster ble formidlet på gassisk. Det kan ikke jeg, men det siste ordet skjønte jeg i hvertfall i alle salmene.

Jon Magne

Storslagen Halloween feiring på ASA

2008-11-06T11:21:00.000-08:00

Sist fredag var vi med på ordentlig Halloween feiring på Den Amerikanske skolen. Voldsomme greier!

Vi forsto ganske raskt at en liten dæsj maling i fjeset og en eller annen tilfeldig habbit ikke holdt til kostyme for evenementet. Flere foreldregrupper hadde vært i planleggingskommiteer i flere uker før den store dagen.

Hele familien i full sving!

Stian var utkledd som "ugly pizza" og Mats var "den hodeløse mannen.
Alle barna fikk beskjed om å bringe 1/2 kg godteri til skolen noen dager før, og dette ble behørlig gjennomgått av sikkerhetsperonell, slik at godteposene ikke inneholdt uønskede elemeneter!
.
Kostymeparade på skolen, og Halloweenfest , der alle familene hadde med en tapas rett hver til kvelden.

Stian var en av vinnerne av beste kostyme!

Vårblomstring i Tana

2008-10-28T12:39:00.000-07:00

Hele Antananarivo (Tana) har skiftet farge i disse dager. En blomsterprakt, en nesten ikke kunne tro fantes preger hele Madagaskar på denne tiden.

Det sies at når disse trærne er helt lilla, starter regntiden.... Da er det nok like før..

Spring holiday

2008-10-27T12:50:00.001-07:00

Jeg møtte resten av familien i Tulèar, der vi tilbragte noen herlige dager ved kysten. Koselig
bungalower ved stranda, sol og strand. Herlig!

Solnedgang i løpet av 3 minutter.

Noen klipp fra ferien :

Artig for store og små med båttur med Pirog til revet. Vi snorklet blant fisker i alle regnbuen farger.

Mats gikk rundt med rasta friyre, og nøt massasje på stranden

Johanne og Bjørn tok oss med til sand dynene i Tulèar. Utrolig flott syn der de ligger rett ned til stranden.

På vest kysten av Madagaskar finner vi skoger av "baobab" trærne. Disse trærne finnes bare på Madagaskar og er et flott syn, der de står med sitt særegne utseende, der det ser ut som om trærne er snudd opp ned.

Men en dukkert ble det tid til.....

2008-10-27T12:36:00.000-07:00

Selv i travle tider ble det tid til en liten dukkert. Brosjyrene lyver ikke!

Hanne på jobb i Vorehe

2008-10-26T11:48:00.001-07:00

Dette har vært noen travle uker, med workshop og besøk til prosjekter helt sør på Madagaskar.

I og med at veinettet her er så dårlig, går det flere dager fra avreise her i Tana til vi er fremme til prosjektet. Denne gangen kjørte vi småfly inn til prosjektet i Vorehe, 6 timers bil kjøring fra Tulear.

Vorehe er den største landsbyen i området med 3000 inbyggere, stort sett "Mikaer" .

Vorehe er en idyllisk landsby, og det var en utrolig spesiell opplevelse å fly langt inn i ødemarken, for så å komme til denne landsbyen uten biler, veier eller strøm.

Mikaene er skogfolk, som tidligere levde i skogen i skjul for omverdenen. De livnærte seg på røtter,dyr og planter de fant i skogen.

I denne voldsomme varmen var det godt å innta lunchen i skyggen i prosjektkontorets hage.

Deler av området har liten eller ingen tilgang på vann, og en av brønnene ble gravd hele 25 meter dyp før de nådde ned til grunnvannet.

Projektet jobber for å utvikle helsetilbudet og gi skolegang til barna.

I tillegg har prosjektet introduert nye og effektive dyrkingsmåter for jordbruket. i området.

Endel Mikaer lever fremdeles i skogen i skjul. Selv om helse og skoletilbud finnes, er det fremdeles en utfordring å informere og lokke folket til å delta i det sivile samfunnet.

I dag får tilsammen 400 barn undervisning ved denne skolen.

Lolones hjørne

2008-10-01T08:44:00.000-07:00

Noen spørsmål går igjen på mail; Hva spiser vi, hvordan spiser vi, hva gjør hushjelpen vår," Loll"??

Frokosten vår består som regel av ananas, papaya, og ellers sesongens frukt. Nå er mangoen moden, så da har vi det også.
"Loll" er en mester til å bake, og vi kommer hjem til ferskt bakverk flere dager i uken. Vi har derfor vanlig norsk grovbrød nesten hver dag. Posteiene og ostene har ikke falt helt i smak hos Mats og Stian, så vår hamstring av norsk skinkeost og baconost er et populært tilskudd til frokost.

Til middag har vi ofte gassisk stekt kjøtt med en klar saus med grønne urter. Urtene er litt bitre, og spises til risen.
Selv om de fleste middagsmåltider består av ris, overrasker hun stadig med nye pizza varianter, potetretter, og her om dagen, til og med norsk lapskaus. Hele familien er enig om at -alt hun lager er kjempegodt!

Parketten på stua poleres, ved å bruke innsiden av skallet til en kokos nøtt. Fremmed fremgangsmåte for oss, men utrolig kjapt og effektivt.

NMS samling i Antsirabe

2008-09-26T23:01:00.000-07:00

Fra onsdag til søndag møttes alle ansatte i NMS her på Madagaskar i Antsirabe. Samlingen var lagt til et kloster ca èn mil vest for Antsirabe. Vi ble vel alle overrasket over å komme til et så til de grader digert overnattingssted, med flotte utearealer.

Katolikkene er jo kjent for å bygge stort og solid, men dette overgikk hva jeg hadde trodd vi kunne finne langt unna allfarvei.

Hyggelig å bli bedre kjent med de andre som jobber her. Vi hadde oppbyggende dager, der ettåringene hadde som oppgave å lage tilrettelagte aktiviteter for barna.

Spesielt artig var det å høre Anne Marie og Helga fortelle fra 40 års misjonærtjeneste her på Madagaskar. Vi nye satt bare og gapte da de fortalte fra"dagligdagse"episoder i landsbyene de har bodd.

Skillpaddene og lemurene var ekstra spennende .

Overlevering av representant bolig- Isoraka- 15. september

2008-09-26T05:22:00.000-07:00

Isoraka er NMS` hovedkvarter i Antananarivo. Eiendommen er en nydelig og rolig oase midt i byen, og har vært knyttet til NMS siden 1875. Det var derfor en stor begivenhet da representantboligen ble overlevert til FLM( den lokale kirken) 15. september. Lederskapet i FLM, synodepresidenter, de ansatte i NMS, den norske ambassadøren og andre med tilknytning til Isoraka var tilstede og bidro til at det ble en høytidelig og flott seremoni, med flotte taler og servering i hagen.

Picnic på skolen

2008-09-13T13:57:00.000-07:00

Hvert år arrangeres picnic på skolen en av de første helgene etter skolestart. Alle familiene har med seg èn rett hver og deler. Artig arrangement, og mange kullinariske opplevelser.

Mats er 10 år!- Gratulerer!

2008-09-13T13:43:00.000-07:00

Torsdag fylte Mats 10 år. Dagen ble feiret her hjemme med våre kolleger, Britt og Nils, (stedfortredende besteforeldre her nede), Landi og Rebekka. Mats hadde bestilt Pizza, og en av de kjempegode kakene som vår hushjelp Lollone lager.

I kveld hadde han invitert Birgit og familien på svømmebassengfest og middag for å feire dagen på et spisested like ved der vi bor. Sommeren er her, så vi koste oss i hele ettermiddagen i solen.

Besøk på markedet i Antananarivo

2008-09-08T13:02:00.000-07:00

Markedsplassen her er kjent for sitt mangfold og et stort antall lommetyver. Det er det desidert verste stedet i byen i så måte. Jon Magne og jeg besøkte stedet for første gang lørdag formiddag,- Jon Magne med lommeboka behørlig gjemt i shorts lomma . Vi hadde en liten disput vedrørende hvor lurt gjemmested dette egentlig var, men etter behørlige overtalelser gikk jeg med på at INGEN kunne prøve å ta noe fra den lomma uten at eiers oppmerksomhet ble vekket. !!Etter ca 10 min utbryter en hjelpsom, hyggelig dame ved siden av oss at hele shorts lomma er skåret rett av. Forferdet som vi ble takket vi ja til hennes assistanse om å guide oss til den butikken vi egentlig lette etter. Som takk for hjelpen ga jeg henne en bra sum penger.

Vi fortalte om hendelsen til innehaveren av butikken, som ba oss være spesielt oppmerksomme på disse som tilbyr sin assistanse om å finne fram på markedet. Det er som regel disse som utfører udåden!
Noe flau måtte jeg innrømme at, jo vi hadde en "hjelpsom" dame ved vår side da det hele ble oppdaget,-men jeg droppet å fortelle at jeg i tillegg hadde betalt henne ganske godt for det hele!!
Snakk om å gå i nybegynner fella!

En slags hverdag

2008-09-08T12:42:00.000-07:00

Nå har Mats og Stian gått på skolen i nesten to uker, og begynner å skjønne hvordan skolehverdagen er. Mats forstår allerede mye av engelsk undervisningen, og har veldig god støtte i sin norske venn Birgit. Fryktelig mye lekser, men han er ved godt mot, og føler det går fremover. Stian prøver seg alene, uten praktikanten eller Jon Magen denne uken. Det er nok vanskelig, - han har jo ingen å spørre om oversettelse.

Det er nok ingen tvil om at de har en tøff start periode, men det vil nok gå seg til, og det er forbausende lite klaging.

Både Mats og Stian er tatt ut til skolelaget i fotball. Typisk amerikansk uttak, der det absolutt ikke er noe "kjære mor". De trener 4 ganger i uken, og mor og far syns nok det er litt i meste laget.

Likevel,- Vi ser jo at de har det fint og at det er en utmerket arena for å lære språk og få venner.

Jeg (Hanne) begynner å komme inn i jobben, og det ser veldig spennende ut. Trafikken er så ekstrem akkurat nå , så jeg parkerer bilen på NMS hovedkontor, og går ca 30 min til kontoret hver morgen. Trafikken minner mest om en total kollaps, og det er nærmest håpløst å finne parkeringsplass. Raskeste veien er til fots!

Første skoledag

2008-08-27T12:15:00.000-07:00

To spente gutter møtte på Den amerikanske internasjonale skolen i Antananarivo i dag tidlig.

Elever og foreldre ble ønsket velkommen av rektor med kaffe og kaker ute i hagen på skolen, før elevene ble vist til sine klasserom. Det er en flott skole med 237 elever fra alle verdenshjørner.

Begge gutta var strålende fornøyd etter første skoledag. Mats har god støtte av sin norske klassevenninne Birgit, og Stian syns det er stor stas å ha Preben(den norske praktikanten) ved sin side hele dagen.

Det blir nok en tøff skolehverdag den første tiden, i og med at all undervisning skjer på engelsk, men det ser veldig lovende ut.

Huslige sysler

2008-08-24T12:03:00.000-07:00

Onsdag begynner skolen og vi har hørt av Birgit, Mats og Stians nye venninne at nivået på skolen nok ligger litt høyere enn den norske skolen. I fjor lærte de både potensregning og deling med desimaler. Vi har derfor en seksjon med skoleforberedelser i det nye "klasserommet vårt" hver kveld nå de siste dagene før skolen begynner.

Lørdag testet Jon Magne kjøkkenkunstene for forste gang her. Vi fant ut at kjøtt fra Madagaskar nok må varmebehandles atskillig lengre tid enn det vi er vant med fra Norge. Lammekjøttet var temmelig seigt, men verdt et forsøk.

Tur til Den botaniske hagen/ ZOO

2008-08-24T11:46:00.000-07:00

I dag var vi på besøk i den botaniske hagen her i byen. En svært fin park med mange spennende dyr og flotte parkanlegg.

Madagaskar har et særdeles rikt dyre og planteliv, og mange av dyre- og planteartene vi ser rundt omkring her finnes bare akkurat på Madagaskar.

Vi stiftet naturligvis bekjentskap med Madagaskars Lemurer, i tillegg til noen gedigne skilpadder og andre dyr vi ikke hadde hørt om engang.

Oversiktsbilde over Antananarivo

2008-08-24T11:42:00.000-07:00

Dette bilde er et bilde fra utsikten av "Palais de reine"

En stor, flott by, med store høyde forskjeller.

Det bor ca 1,8 millioner mennesker i denne byen.

Endelig kom bagasjen

2008-08-20T10:35:00.000-07:00

Endelig , etter nesten 3 uker kom bagasjen, og vi kunne finne både klær, pynteting, bøker og annet stæsj, som er med å gjør dette huset til "vårt" hjem.

Neste onsdag begynner skolen, og Mats og Stian er veldig spente på hvordan dette blir. Vi var og hilste på lærere og så på klasserommene i dag, og det ser jo veldig bra ut.

I dag kom også ett åringen som skal være med Mats og Stian på skolen. Han er 20 år, og gleder seg til å være tolk og tilrettelegger på skolen den første tiden.

Jon Magne og jeg er kommet godt igang med språk trening. Ett av soverommene i huset er gjort om til klasserom med tavle og alt som skal til. En privatlærer kommer hjem til oss hver mandag og torsdag, og gir oss separat undervisning i fransk og gassisk.- dvs jeg har så langt hatt mer enn nok med å friske opp fransken.

Jon Magne er utrolig ivrig, og leser franske gloser sent og tidlig.

1.. Prosjekttur til sydspissen

2008-08-16T14:00:00.000-07:00

Nå har jeg (Hanne) akkurat kommet hjem fra min første prosjekttur til sydspissen av Madagaskar. Prosjektet er et landsbyprosjekt i et ørkenaktig område av landet, like ved kysten. Det regner så og si aldri der, og regionen anses for å være den fattigste del av landet. Utfordringen er å utvikle andre landbruksprodukter, og bidra til å etablere vanningskanaler som i størst mulig grad ivaretar de små vannmengdene som kommer hvert år. Det er laget flere diker og kanaler, som på en finurlig måte sørger for at et utstrakt areal tilsiktes tilstrekkelig vann til at dyrking av grønnsaker er mulig. I tillegg arbeides det for å utvikle andre næringsrike vekster for dyrking av jorda.

Prosjektet omfatter også et program for utvikling av fiske ressursene i havet i denne delen av landet. Det ørkenaktige området strekker seg helt ut til havet og er utrolig flott. Innbyggerne har av en eller annen grunn aldri utnyttet havets ressurser, og er redde for vann!

Høres ganske utrolig ut, men først nå i det siste har de aksepert at havet kan gi mat og gi grunnlag for et annet og rikere liv.

Da vi nådde frem til den lille landsbyen etter 4 timers kjøring i ødemarken, kom vi frem til en befolkning, som virkelig satte pris på vårt besøk. Vi ble plassert på en scene, med seremonielle hatter på hodet, mens en dansetropp underholdt oss med en oppvisning jeg aldri har sett maken til.

Jeg var totalt uforberedt på det hele, og var helt satt ut av denne mottakelsen der jeg satt på scenen og hørte på takketaler fra ulike aktører fra regionen. Bedre ble det ikke da jeg ble forært en levende geit og kalkun som takk for at jeg kom på besøk!!

Jeg klarer ikke å beskrive sitauasjonen da vi dro derfra i lastebilen med hatter på hodet og ei skrikende geit og kalkun på lasteplanet.

På kvelden ble det invitert til grillfest i hagen til prosjektdirektøren, der geita var hovedrett.

Hadde litt problemer med å spise noe særlig....

Dyrelivet på Madagaskar

2008-08-16T13:49:00.000-07:00

På Madagaskar finnes det omtrent ikke farlige dyr bortsett fra krokodiller. Det er imilertid en stor krokodillefarm her i hovedstaden, der det lages all verdens flotte ting av krokodilleskinn. Spennende å se så mange krokodillearter på ett sted.

Enda morsommere er det nok for Mats og Stian å finne dyrearter der vi bor. Camellonene er morsomme i og med at de stadig skifter farge etter omgivelsene.

Vinterstemning fra hagen i Villa Liza.

2008-08-10T10:24:00.000-07:00

Som bildet fra hagen vår viser er det ganske tørt og lite frodig på denne tiden av året her i Tana. Byen ligger tross alt på 1200-meter, og det er noen måneder siden det har vært noe særlig med regn. Huset ligger et stykke nordfor sentrum av byen, og bydelen vår som heter Ivandry, er nok blant de bedre. Det er imidlertid ikke det inntrykket som slår oss når vi kommer hjem, i vegkrysset utenfor porten til huset er det noen hus og gatesjapper som gir inntrykk av at vi bor i en slum, men det er sånn det er her.- Rike og fattige bor side om side.

Her bor vi

2008-08-06T12:37:00.000-07:00

Nå er vi installert på Madagaskar, og internet er omsider på plass. Vi bor i et koselig hus med stor hage. Mats og Stian er kommet svært godt overens med vaktene, og spiller fotball i hagen daglig.
Arbeidsoppgavene våre virker spennende, og allerede i morgen starter vi med språk undervisning på fransk og gassisk.

Så langt stortrives vi alle 4.

Hovedstaden, der vi bor er fremdeles uoversiktelig, med folk og biler overalt. Alt er nytt, fremment og eksotisk. Selv om stor fattigdom preger store deler av byen, er det overraskende å se hvordan rike og fattige lever side om side.

Sist uke var vi på biltur sørover i landet og besøkte endel av prosjektene vi skal jobbe med. Helt utrolig hvor flott dette landet er!

Vi besøkte barnehjem, et hjem for spedalske, døveskoler,blindeskole, fattighus, landbruksskole mm. Mange inntrykk, som det nok tar tid å bearbeide for store og små.

Å kjøre bil her byr på andre utfordringer enn i Norge. Dette bildet er tatt midt i en landsby!

Godt var det da å komme til Den norske skolen i Antsirabè, et utrolig flott sted, der vi var i norske omgivelser med norsk mat, norsktalende gassisk bestyrer, og for Mats og Stian, - norske Donald blader!

Siste forberedelser

2008-07-18T05:40:00.000-07:00

Nå er bagasjen sendt til Madagaskar, og vi prøver så godt vi kan å klargjøre huset til leietakerne kommer.

Selv om vi gleder oss voldsomt ble det et skår i gleden at Jon Magnes far døde mandag. Han har vært syk lenge, så det var ikke helt uventet, men det er likevel veldig trist når det først skjer.
Vi er likevel glade for at det i alle fall skjedde før vi dro, slik at vi slapp å komme frem til Madagaskar for så å dra hjem igjen.

På grunn av dette har vi endret avreisedatoen og reiser vi torsdag 24. juli .

Mats og Stian har allerede flyttet ut av rommene sine. Etter at alle leker ble borte var det ikke mye som minte om de gamle rommene deres. De har bygd hytte på terassen, og har nå sovet der i to netter. Begge har proklamert at de skal sove der frem til vi reiser... det vil nå vise seg...

Hanne

Forberedelser

2008-06-17T14:37:00.000-07:00

Nå er det bare en mnd igjen til avreise, og forberedelsene er i full gang, blant annet å opprette denne bloggen.