En lang tur, totalt 10 timer, før vi endelig kom frem til Guro og Per Ørjan.
Vi overnattet i Ankarafantska nasjonalpark på veien.
Krokodillene er fredet i denne byen. Derfor er det fryktelig mange av dem. Landsbyboerne mener forfedrene ble spist av krokodillene, og derfor på et vis blitt en del av krokodillene.
Krokodillene er fredet i denne byen. Derfor er det fryktelig mange av dem. Landsbyboerne mener forfedrene ble spist av krokodillene, og derfor på et vis blitt en del av krokodillene.
Store deler av landskapet mellom Tana og Mahajanga, ligner på vulkansk månelandskap. Nesten ikke et tre i sikte.Vanskelig å forstå at hele dette området tidligere var skogkledd, og nå nakent på grunn av menneskeskapte branner.
Koselig sentrum, med trivelige restauranter og flotte strender. En helt annen mentalitet her enn i Tana, og jeg nøt å rusle rundt i byen , alene, og fullstendig i fred fra alle typer henvendelser.
Hver kveld tilberedes grillmat på strandpromenaden. Lokale kvinner forbereder sine spesialiteter, og gjestene sitter rundt grillen og velger hva de ønsker å spise. Nydelig mat, og en artig måte å spise på.
Bading blir aldri kjedelig!
Gudstjeneste i den lokale kirken. Bilturen ut dit, en opplevelse i seg selv, med nesten fullstendig ufremkommelig vei. Etter gudstjenesten, en glidende overgang til dagens auksjon inne i kirken. Første del av høstens avling av bananer, apelsiner, papaya ++ auksjoneres bort til høystbydende.
Det er så mye å se på, og observere, at det ikke spiller noen særlig rolle at vi ikke skjønner noe av det som blir sagt.
Høydepunktet var en hel dag på tur med Shalom båten. Båten er bygd som et prosjekt i NMS, og brukes til evangelisering i de muslimske områdene langs nordkysten.
Utrolig flott håndbygd seilskute .
tidlig om morgenen på stranden i perfekt seilevær. Et yrende folkeliv på stranden allerede tidlig på morgenen.
Dette kan man jo venne seg til!