17.mai

17. maifeiringen ble ganske anderledes enn vi er vant til. Alle vi norske, noen utvalgte med tilknytning til det norske miljøet og det diplomatiske korps i Tana var invitert til en stilig markering i hagen til den norske ambassadøren.

For de andre fre NMS var denne 17. maidagen også helt anderledes, for første gang ble dagen feiret her i Tana, og ikke på Den norske skolen i Antsirabe. Hele kollegiet, med barna, startet dagen med en nydelig frokost kl 0800 på Hotel Colbert. Deretter skulle feiringen med tog og taler foregå hos ambassadøren. Under frokosten fikk vi også nyheten om at Norge hadde vunnet MGP!





En flott feiring i hagen, med alt som tradisjonelt hører med på denne dagen.



Pølser på norsk vis, med lomper og ketchup og sennep, is, sekkeløp for store og små, et gedigent kakebord og selvfølgelig 17. maitog. Toget gikk en lang runde rundt i hagen.







Stian,- en målrettet og konsentrert flaggbærer!



Mats holdt årets offisielle 17.maitale her i Tana. Etter ambassadør Dag Nissens velkomsthilsen til alle gjester, ble Mats introdusert, og han talte klart og klarte å holde roen, selv med ca 70-80 gjester. Rimelig stolte foreldre ja!

Tana Gospel Choir underholdt, blant annet med "Ja, vi elsker" sunget med følelse, trykk og sjarmerende aksent`.


Jon Magne og Turid pyntet til fest!









...Deretter inviterte vi alle kollegene våre, 24 med stort og smått, på potetsuppe i hagen vår. Dette ble en fin og veldig koselig avslutning på en lang dag, fullt av opplevelser.


"Loll" og jeg i full sving på kjøkkenet.
Joda, det går an å feire 17. mai utenfor Norge!

Food Fair- ASA

Lørdag deltok vi på en storslagen festdag på skolen. Alle land på skolen var representert med stands, og vi fikk smakebiter fra mat og tilbehør fra alle verdenshjørner.

En artig matfest for store og små!,

Flott underholdning fra klassene til Mats og Stian

På den norske standen, var vi tre familier, som sammen foresto steking av pannekaker, lapper, salg av røkelaks- canapèer, sjokoladekake, ananaskake og gulrotkake.

Full fart , helt til siste dråpe av pannekakerøra og lappene var tynt ut av kopper og kar.

Jon Magne og Mats - ivrige på sin post!

Hjemme i hagen

Mats har ikke endret sin forkjærlighet for teltliv. Nick og Mats overnattet i telt sist helg, med påfølgende frokost på taket dagen etter.

Slanger, kameloner mm, var visst ikke til hinder for teltprosjektet.

Loll og vaktene våre sto hoderystende og betraktet gutta på telt tur.

"Hvorfor i all verden skal de ligge ute, de som er så heldig å ha både et hus og seng"????- Fullstendig ubegripelig!!

Sanseuke på skolen. Både lærere og elever gikk inn for å fylle ukens temadager i klær og utstyr hver dag hele uken;mandag Crazy fashion, tirsdag, beach day, recirkulære clothes osv.

Stian er fullstendig recirkulert i drakt av avispapir. Mats var ikke direkte recirkulert, men møtte på skolen med "Tarzan look" i bananblader.

Innhøsting av hagens frukt.

Julestjerna blomstrer

Nå står julestjernene i full blomst over hele Madagaskar. Store trær med julestjerner. Et flott skue!

Mats og Stian poserer.

Travle dager i FLM!

Langfredags morgen var Hanne og Jon Magne verter for et planleggingsmøte i NMS`s kontorer på Isoraka. Skjærtorsdag og Langfredag er ikke nasjonale helligdager her i landet.
Deltagere på møtet var ledere FLM, deriblant generalsektretær Pastor Samuela Georges og ledelsen for eiendomsregistreringsprosjektet SOFATAL, med direktøren Mr Celestin i spissen. Fra NMS deltok Hanne og jeg.

Temaet var planlegging av en work-shop vedrørende eiendomsforvaltning og eiendomsrealisasjon. Work-shopen var planlagt til fredag 1.mai og lørdag 2. mai, på Den norske skolen(DNS) i Antsirabe.

Denne skolebygningen i Ivohibe er et lite hyggelig eksempel på dårlig eiendomsforvaltning.










Fra FLM`s side ble hele toppledelsen og kirkeledere fra de 7 regioner som SOFATAL har inndelt Madagascar i invitert til å delta. Denne helgen er rett i forkant av KMSL i Toamasina, de regulære halvårlige kirkemøtene, som samler 140-talls deltagere i 8-10 dager.

For work-shopen var målet å behandle sentrale prinsipper vedrørende forvaltning og eventuell realisasjon av verdifull eiendom.

Samme skole i Ivohibe, bygget er totalt neglisjert vedlikeholds- og forvaltningsmessig, men fungerer fortsatt som skole for mange barn opp til tenårene.

Jord og eiendommer kirken ikke kan nytte til sitt virke, men som kan ha stor interesse for andre brukere, utnyttbar jord og verdifulle eiendommer.

Denne laberatoriesalen i College Lutheran i Farangafana er IKKE lenger i bruk, skolen har idag 600 elver fra 3-4 år til begynnelsen av 20-årene.


Arbeidet med dette har stor interesse også i NMS sentralt. Mye av kirkens eiendommer er overført til FLM fra NMS, som en arv til felles beste for hele kirken.



Det ble to lange dager for oss alle. Men heldigvis, Stian og Mats fikk selskap av 3 franske barn som ofte er på DNS, i tillegg til Bright, sønnen til FLM`s generalsektretær.
Så selv med mange møtetimer for oss, trivdes gutta gjennom en fin helg. Men viktigst for dem var det nok at Birgitte og Helena (th.)brukte så mye av sin tid med dem, Birgitte med data og Helena bare ved å være tilstede med dem. Tunet på DNS er et herlig sted for store og små.

Derfor blir denne work-shopen også viktig for oss personlig, FLM skal forvalte denne perlen av en eiendom videre, og det kreves stor kunnskap om forvaltning å forhindre forfall på sikt.

Hallen i en internat brukt for videregående opplæring av jenter, nå nedlagt, frem til midten av 80-tallet, nå en søppeldump og inngang for 6 familier som er leietagere.

Det ble et slitsomt seminar, spesielt fordi arbeidsspråket var fransk og gassisk. Men med et tett program gikk det unna, med åpning og innlegg fra FLMère, Hanne, Arild Bakke som NMS representant, undertegnende og Danmission`s representant, Simon Kristensen. Fra NMS også Arild Hansen.

Innleggene avløste hverandre frem til goutte, etter lunsj. Da ble forsamlingen inndelt i 3 grupper, som arbeidet parallelt med 4 definerte problemstillinger. Det ble lagt ned stor innsats i alle grupper, frem mot middag som ble servert kl. 19.00. PS! Lunsjpausen var faktisk pushet ned til 60 minutter i programmet!

Lørdags morgen ble resultatene fra gruppene presentert, og det ble utover formiddagen utarbeidet grunnrisset til et dokument som skulle legges frem for behandling på KMSL.

Programmet ble forskjøvet noe, slik at seminaret ble avsluttet til en forsinket lunsj. Alle virket fornøyd med innsatsen, og selv om enkelte i FLM`s ledelse ikke kunne komme, var det et topp- og mannstungt seminar, Hanne var eneste høne i kurven. Dette er et tankekors for oss, det ville vært sunt med innspill fra noen av de dyktige og engasjerte kvinnene som FLM har tilgjengelig i dette viktige arbeidet! Arild Hansen og Jon Magne sentrale i arbeidet!

Jon Magne

Den store FANILO-turen 14.-27. april 2009

April er for FLM, hva våren er for småbarnsforeldre, altfor mye som skal skje samtidig. Nesten alle synodene(bispedømmene) har sine årsmøter. Det er viktig å ha lokale saker avklart før det halv-årlige møtet kirken sentral arrangerer, KMSL, går av stabelen i begynnelsen av mai. FANILO har valgt å spre budskapet om lokalt utviklingsarbeid, eller informerer om, og gi kursing innenfor det norskstøttede prosjektet ” Use your talents”, på de synodiale møtene.
Dette medfører reising over hele landet, og reiseruten for FANILOs del var iår satt opp med to grupper. Jeg var med gruppen til sjefen, Nôel, og den besto forøvrig av Zoly, Djiva og meg. Vi skulle delta på 4 synodemøter sør i høylandet og på østkysten.

Programmet vårt på hvert av møtene ville ta ca. en dag. Vi ville holde 3 foredrag, Nôel 2 og jeg 1, hvor Zoly tolket fra engelsk til gassisk. Temaene på "la formation"er ”Use your talents”, ”Ledership” og ”Organization”.
Denne turen var lagt opp til å vare i ca 14 dager, og møtene var henholdsvis i Ivohibe sør-øst i høylandet, Vangaindrano sør-øst inne i landet, Vohiposa i høylandet og til slutt i Ifanadiana, i regnskogen øst mot kysten. Vår dyktige sjåfør Djiva og vår kjære og trofaste Nissan Patrol skulle bringe oss trygt frem. Overnatting og kost ble planlagt på rimeligste mulig måte, men det ble tatt hensyn til at jeg var med, der det var mulig.

Etter den obligatoriske bønnestunden på "Tabernacle place", ei busslomme rett sør for Tana, var vårt første mål Ihosy. Dette er ca 600 kilometer med ganske bra vei, men på grunn av litt forsinket avgang, tok vi kvelden etter ca 400 kilometer, i Fianarantsoa.

Ihosy-synoden hadde valgt å legge sitt møte til Ivohibe. Dette er en liten by ca 110 kilometer øst for Ihosy, og veien er på kartet avmerket som route national secundaire, dvs tilsvarende riksvei. Men, en ting er sikkert, uten 4x4 kommer du ikke til Ivohibe uten friske bein eller tohjuling! Trøsten er at det ikke er overvettes stor grunn til å bli lei seg av den grunn.

Etter tre minneverdige døgn i denne småbyen, dro vi tilbake igjen samme vei som vi kom.

Omveien blir på ca 400 kilometer, men å forsette riksveien ned til kysten fra Ivohibe er ikke anbefalt! Årsaken er stadige plyndringer og en enda verre vei enn den fra Ihosy.

Etter ett par dager på veien, kom vi frem til Ranaomafana, hvor vi delte vi ut den lovede FANILO-pcèn til synodepresidentens kone og sønner.

Dagen etter inspiserte den nye blindeskolen og det tilhørende internatet i Manakara. Fint og nytt, med løsninger som virker gjennomtenkte.

Deretter gikk ferden videre til Vaingandrano og vårt synodemøte nr. 2.

Her var vi i ett døgn, og ved siden av selve møtet, ble nok frokosten på Shell-hotell mest minneverdig fra denne veldig tradisjonsrike misjonærbyen. Ris med sprøstekt flaggermus er bare for mye!

På vei nordover delte vi oss.

Jeg hoppet av for å bruke en dag på toget som går mellom Manakara og Fianarantsoa. En minnerik tur, på den eneste passasjerlinjen som går i hele landet, turen på ca 9 timer brakte meg fra det Indiske ocean, via regnskogen, fjell og fosser, tunneler og endelig te-plantasjer og høylandet. Jernbanen ble bygget av importerte kinesiske arbeidere på 20-30-tallet, franske kolonimakter fant at det var enklere enn å bruke lokal arbeidskraft.

Vel fremme i Fianarantsoa hadde Hasina ordnet med både husrom , mat og skyss fra Fianarantsoa dagen etter. Det er veldig trivelig å bo hos Hasina, men jeg var helt alene i gjestehuset hun driver. Hun er en kjempetrivelig dame, snakker norsk flytende og ordner det aller meste for den som har reiseproblemer, men hun og mannen sliter nå.

Det er nesten ikke turister rundt på veiene lenger, dette på grunn av den politiske situasjonen.

Jeg nådde igjen teamet i Ifanadiana, og vi holdt som planlagt foredragene våre, med ganske bra respons. Dagen før hadde de andre deltatt på synodemøtet i Vohiposa og der hadde Alfred, Fianarantsoa-synodens FANILO-koordinator, vikariert for meg med ett annet innlegg. Visstnok med stor suksess, han ble etterpå takket av flere deltagere, hvorav en fordi han endelig hadde fått sovet!

Etter møtet reiste vi nordover tilbake mot Tana, men på grunn av portforbud i Antsirabe overnattet vi i Ambositra, før vi dagen fortsatte de siste 300 kilometrene hjemover.

Djiva var litt opprådd, han hadde trodd jeg hoppet av hele turen i Manakara. Vi kommunisere best non-verbalt på grunn av språkvansker, og han hadde derfor avtalt med kona og sine 2 små barn at de skulle få sitte på med bilen fra Antsirabe og til Tana. Men der det er hjerterom, der er det også plass. Med 7 stykker i Patrolen nådde vi omsider Tana på ettermiddagen, noe ingen beklaget!

Turen vår varte i nesten 14 dager og vi hadde kjørt Patrol i ca 2400 kilometer, alle var utpratet men ganske fornøyd. Og turen forløp alldeles uten uhell, dvs. med ett lite unntak, på den forferdelige veien til Ivohibe forsvant fotoapparatet mitt. Derfor er jeg ikke helt fornøyd med bildene her! Jon Magne