April er for FLM, hva våren er for småbarnsforeldre, altfor mye som skal skje samtidig. Nesten alle synodene(bispedømmene) har sine årsmøter. Det er viktig å ha lokale saker avklart før det halv-årlige møtet kirken sentral arrangerer, KMSL, går av stabelen i begynnelsen av mai. FANILO har valgt å spre budskapet om lokalt utviklingsarbeid, eller informerer om, og gi kursing innenfor det norskstøttede prosjektet ” Use your talents”, på de synodiale møtene.
Dette medfører reising over hele landet, og reiseruten for FANILOs del var iår satt opp med to grupper. Jeg var med gruppen til sjefen, Nôel, og den besto forøvrig av Zoly, Djiva og meg. Vi skulle delta på 4 synodemøter sør i høylandet og på østkysten.
Programmet vårt på hvert av møtene ville ta ca. en dag. Vi ville holde 3 foredrag, Nôel 2 og jeg 1, hvor Zoly tolket fra engelsk til gassisk. Temaene på "la formation"er ”Use your talents”, ”Ledership” og ”Organization”.
Denne turen var lagt opp til å vare i ca 14 dager, og møtene var henholdsvis i Ivohibe sør-øst i høylandet, Vangaindrano sør-øst inne i landet, Vohiposa i høylandet og til slutt i Ifanadiana, i regnskogen øst mot kysten. Vår dyktige sjåfør Djiva og vår kjære og trofaste Nissan Patrol skulle bringe oss trygt frem. Overnatting og kost ble planlagt på rimeligste mulig måte, men det ble tatt hensyn til at jeg var med, der det var mulig.
Denne turen var lagt opp til å vare i ca 14 dager, og møtene var henholdsvis i Ivohibe sør-øst i høylandet, Vangaindrano sør-øst inne i landet, Vohiposa i høylandet og til slutt i Ifanadiana, i regnskogen øst mot kysten. Vår dyktige sjåfør Djiva og vår kjære og trofaste Nissan Patrol skulle bringe oss trygt frem. Overnatting og kost ble planlagt på rimeligste mulig måte, men det ble tatt hensyn til at jeg var med, der det var mulig.
Etter den obligatoriske bønnestunden på "Tabernacle place", ei busslomme rett sør for Tana, var vårt første mål Ihosy. Dette er ca 600 kilometer med ganske bra vei, men på grunn av litt forsinket avgang, tok vi kvelden etter ca 400 kilometer, i Fianarantsoa.
Ihosy-synoden hadde valgt å legge sitt møte til Ivohibe. Dette er en liten by ca 110 kilometer øst for Ihosy, og veien er på kartet avmerket som route national secundaire, dvs tilsvarende riksvei. Men, en ting er sikkert, uten 4x4 kommer du ikke til Ivohibe uten friske bein eller tohjuling! Trøsten er at det ikke er overvettes stor grunn til å bli lei seg av den grunn. 
Etter tre minneverdige døgn i denne småbyen, dro v
i tilbake igjen samme vei som vi kom.Omveien blir på ca 400 kilometer, men å forsette riksveien ned til kysten fra Ivohibe er ikke anbefalt! Årsaken er stadige plyndringer og en enda verre vei enn den fra Ihosy.
Etter ett par dager på veien, kom vi frem til Ranaomafana, hvor vi delte vi ut den lovede FANILO-pcèn til synodepresidentens kone og sønner.
Dagen etter inspiserte den nye blindeskolen og det tilhørende internatet i Manakara. Fint og nytt, med løsninger som virker gjennomtenkte.
Deretter gikk ferden videre til Vaingandrano og 
vårt synodemøte nr. 2.
vårt synodemøte nr. 2. Her var vi i ett døgn, og ved siden av selve møtet, ble nok frokosten på Shell-hotell mest minneverdig fra denne veldig tradisjonsrike misjonærbyen. Ris med sprøstekt flaggermus er bare for mye!
På vei nordover delte vi oss.
Jeg hoppet av for å bruke en dag på toget som går mellom Manakara og Fianarantsoa. En minnerik tur, på den eneste passasjerlinjen som går i hele landet, turen på ca 9 timer brakte meg fra det Indiske ocean, via regnskogen, fjell og fosser, tunneler og endelig te-plantasjer og høylandet. Jernbanen ble bygget av importerte kinesiske arbeidere på 20-30-tallet, franske kolonimakter fant at det var enklere enn å bruke lokal arbeidskraft.
Vel fremme i Fianarantsoa hadde Hasina ordnet med både husrom , mat og skyss fra Fianarantsoa dagen etter. Det er veldig trivelig å bo hos Hasina, men jeg var helt alene i gjestehuset hun driver. Hun er en kjempetrivelig dame, snakker norsk flytende og ordner det aller meste for den som har reiseproblemer, men hun og mannen sliter nå.
Det er nesten ikke turister rundt på veiene lenger, dette på grunn av den politiske situasjonen.
Jeg nådde igjen teamet i Ifanadiana, og vi holdt som planlagt foredragene våre, med ganske bra respons. Dagen før hadde de andre deltatt på synodemøtet i Vohiposa og der hadde Alfred, Fianarantsoa-synodens FANILO-koordinator, vikariert for meg med ett annet innlegg. Visstnok med stor suksess, han ble etterpå takket av flere deltagere, hvorav en fordi han endelig hadde fått sovet!
Etter møtet reiste vi nordover tilbake mot Tana, men på grunn av portforbud i Antsirabe overnattet vi i Ambositra, før vi dagen fortsatte de siste 300 kilometrene hjemover.
Etter møtet reiste vi nordover tilbake mot Tana, men på grunn av portforbud i Antsirabe overnattet vi i Ambositra, før vi dagen fortsatte de siste 300 kilometrene hjemover.
Djiva var litt opprådd, han hadde trodd jeg hoppet av hele turen i Manakara. Vi kommunisere best non-verbalt på grunn av språkvansker, og han hadde derfor avtalt med kona og sine 2 små barn at de skulle få sitte på med bilen fra Antsirabe og til Tana. Men der det er hjerterom, der er det også plass. Med 7 stykker i Patrolen nådde vi omsider Tana på ettermiddagen, noe ingen beklaget!
Turen vår varte i nesten 14 dager og vi hadde kjørt Patrol i ca 2400 kilometer, alle var utpratet men ganske fornøyd. Og turen forløp alldeles uten uhell, dvs. med ett lite unntak, på den forferdelige veien til Ivohibe forsvant fotoapparatet mitt. Derfor er jeg ikke helt fornøyd med bildene her! Jon Magne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar