Nå har jeg (Hanne) akkurat kommet hjem fra min første prosjekttur til sydspissen av Madagaskar. Prosjektet er et landsbyprosjekt i et ørkenaktig område av landet, like ved kysten. Det regner så og si aldri der, og regionen anses for å være den fattigste del av landet. Utfordringen er å utvikle andre landbruksprodukter, og bidra til å etablere vanningskanaler som i størst mulig grad ivaretar de små vannmengdene som kommer hvert år. Det er laget flere diker og kanaler, som på en finurlig måte sørger for at et utstrakt areal tilsiktes tilstrekkelig vann til at dyrking av grønnsaker er mulig. I tillegg arbeides det for å utvikle andre næringsrike vekster for dyrking av jorda.
Prosjektet omfatter også et program for utvikling av fiske ressursene i havet i denne delen av landet. Det ørkenaktige området strekker seg helt ut til havet og er utrolig flott. Innbyggerne har av en eller annen grunn aldri utnyttet havets ressurser, og er redde for vann!
Høres ganske utrolig ut, men først nå i det siste har de aksepert at havet kan gi mat og gi grunnlag for et annet og rikere liv.
Da vi nådde frem til den lille landsbyen etter 4 timers kjøring i ødemarken, kom vi frem til en befolkning, som virkelig satte pris på vårt besøk. Vi ble plassert på en scene, med seremonielle hatter på hodet, mens en dansetropp underholdt oss med en oppvisning jeg aldri har sett maken til.
Jeg var totalt uforberedt på det hele, og var helt satt ut av denne mottakelsen der jeg satt på scenen og hørte på takketaler fra ulike aktører fra regionen. Bedre ble det ikke da jeg ble forært en levende geit og kalkun som takk for at jeg kom på besøk!!
Jeg klarer ikke å beskrive sitauasjonen da vi dro derfra i lastebilen med hatter på hodet og ei skrikende geit og kalkun på lasteplanet.
På kvelden ble det invitert til grillfest i hagen til prosjektdirektøren, der geita var hovedrett.
Hadde litt problemer med å spise noe særlig....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar