Demonstrasjoner og uro igjen

Etter at Andry Rajoelina inntok presidenkappa for en uke siden, har det vært store pro- Ravalomanana(ex presidenten) demonstrasjoner i hovedstaden. Så langt har disse demonstrasjonene vært ikke- voldelige, og fått større og større oppslutning for hver dag. Reuter anslo ca 12000 demonstranter til stede i sentrum i går, så tilslutningen øker.

Flere og flere av gasserne begynner nok å bli klar over at det er liten grunn til å håpe på noen bedring av Madagaskars situasjon med den nye presidenten. Hele det internasjonale samfunnet fordømmer maktovertakelsen, og bistandsmidler stoppes. Butikkene tømmes igjen for enkelte essensielle matvarer, og prisene fyker i været. Folk mister jobbene sine, og turistnæringen har så og si helt stoppet .
Demonstrasjonene vil nok fortsette i dagene fremover med stadig økt tilslutning. Tilløp til voldelige episoder fra Rajoelinas tilhengere har forekommet, og vi advares nå mot en oppheting av situasjonen.

Det blir spennende å se hva som skjer fremover. Dette er en absurd situasjon sett med mine norske øyne, og jeg hadde aldri trodd at en slik maktovertakelse kunne være mulig.
Ettersom vi har forstått, er det store spenninger i hæren, og det er vel usikkert hvordan hele situasjonen utvikler seg når nå Ravalamanana har sagt at han kommer tilbake til Madagaskar igjen om kort tid..

En tur i den botaniske hagen i Pamplemousse Mauritius.

Vi hadde ferien vår helt nord-vest i Mauritius, på badestedet Grand Baie. Våre venner Turid, Tor og Birgit, Stian og pappa valgte en formiddag å ta en liten taxitur sør- og innover i landet,

til en berømt botanisk hage.

Hagen er bygget på plantasjen til en av landets (les kolonialrikets) grunnleggere.
Nesten hele veien til hagen kjørte vi mellom vaiende sukkerrør, landets absolutte hovedinntektskilde inntil for få år siden. Øya var ubebodd når først araberne fant øya rundt år 900, uten å bosette seg der først mange hundre år senere ble øya kolonisert i rekke og rad av portugisere, hollendere, franskmenn og tilslutt britene.


Her har forskere og filantroper bygget et nydelig anlegg, anlagt som en stor park. Parken er i dag nasjonalt verneområde og også æreskirkegård for den ferske nasjonens fedre. Mauritius ble selvstendig 41 år+1 dag, før vi kom dit.

Det er tropiske trær og busker som er temaet, og parken har over 260 ulike arter planter og trær, og over 70 arter med palmer. Vekstene er samlet fra flere kontinenter, men så vidt jeg skjønte var de innført til øya av ulike kolonialister, ikke bare for denne parkens skyld. Mange av palmene er endemiske for Mauritius, dvs at de finnes bare her.

Det var også kjempeskilpadder og Java-hjorter i parken,

hvorav siste ble innført for at kolonialistene trengte mat og

noe å jakte på, da de kom hit for mange hundre år siden. Dette er de første hjortevilt jeg har sett i Afrika! Det finnes ikke frittlevende hjortevilt i Madagascar.

Kjempeskilpaddene er trolig innført etter at de først ble utryddet av kolonialister, noe som også ble skjebnen for Mauritius elefantfugl, Dodoèn. Den ble utryddet på 1600-tallet bare på noen få tiår.

Grunnen til at vi valgte å ta en tur hit var først og fremst for å se en blomstrende Talipot Palm eller hundreårs treet, som det også kalles. Treet blomstrer bare en gang, og da normalt etter 50-60 år, deretter frøsetter det seg i ett halvt år, før det dør. Det var sjåføren fra flyplassen til hotellet som skrøt av dette fenomenet, og det stemte nok at det hadde blomstret, men nå var det bare frukter som syntes 30 meter oppe i trekronen. Ikke så spektakulært, men tankevekkende, til sommeren er dette svære treet dødt, av naturlige årsaker.

.

Ellers var det mange ulike trær som fanget interessen, som krokodilletannpalmen,

lotusblomster,

kjempebambus (som kan vokse 30 cm i døgnet),

dammen med kjempevannliljer og lotusblomster, men heller ikke å forakte elfantfot-palmen, trommepalme og mye annet rart

Alt i alt en fin formiddag, og på veien hjem kjørt vi veien til Goodlands, noe vi alle var enige om stemte!

Vel hjemme igjen

Vel hjemme igjen etter en fantastisk uke på Mauritius. Virkelig et paradis!




Mats og Stian ved bassengkanten.

Jeg gjorde meg noen refleksjoner i taxien fra flyplassen til hotellet da vi kom frem. Det er tydelig at familiens fokusområder er blitt noe endret siden vi forlot Norge for 8 mnd siden. Ingen nevnte temperaturen og palmene, men Mats utbrøt:"Her finnes jo ikke søppel!", Stian bermerket gatelysene, som til alt overmål virket!, og Jon Magne kommenterte at bilene ikke hadde noen synlige defekter, og alle billysene virket på alle bilene.Fisker i alle regnbuens farger,- Ganske nærgående!

Snorkling på revet. Stian dykket under båten og ses her gjennom glassbunnen på båten.

Virkelig en uke i et fullstendig paradis, med opplevelser i kø, mens det meste krøllet seg til skikkelig her på Madagaskar, og endte med statskupp 19. mars.

Flere klipp fra ferien:


Svenkerud i feriemodus!

I morgen er det igjen hverdag, og vi er litt spente på hvordan den blir. I tillegg til at vi nå har en 34 årig, tidligere discjockey, med 2 års fartstid i politikken, som president, er alle ansatte ved den amerikanske ambassaden evakuert. Det betyr at mange både elever og lærere ved skolen er borte. Det blir derfor en noe anderledes skolehverdag enn før.

Ferie paa Mauritius

Jeg vet det staar endel om krisen paa Madagaskar i norske aviser i disse dager. Ingen vet vel helt hvilken retning urolighetene tar. Det vi vet er at det er spent, og saa langt ingen konstruktive forhandlinger aa spore.

Mats og Stian har ferie neste uke, og i og med at faren for statskupp og borgerkrig er relativt stor akkurat naa, pakket vi kofferten og reiste til Mauritius fredag paa 'en ukes ferie. Ingen grunn til aa engste seg for oss. Vi har det veldig bra!!!

Hilsen Mats. Stian, Hanne og Jon Magne

Helgetur - fri fra politiske opptøyer

Tidlig lørdag morgen, før demonstrantene hadde fått opp sine veisperrigner, pakket vi bilen og dro på tur. Reiste ut til Lemurparken og videre østover til et koselig gassisk hotell like ved "Lack Itacy". Sammen med våre norske venner koste vi oss med deilig mat og bading . Herlig å kjenne at skuldrene senket seg. Alt politisk styr i Antananarivo syntes veldig langt unna selv om vi bare var noen får mil utenfor hovedstaden.




På tilbaketuren besøkte vi et spektakulært vulkansk område med geysirer. Artig sted og litt anderledes landskap enn det vi er vant til å se, Spennende for ungene å se dette fenomenet, der vannet spruter rett opp fra fjellet.











Men.... nå er det tilbake til hverdagen igjen. Leser akkurat nå om nye plyndringer av kjøpesenter, og mulig splittelse av hæren. Vanskelig å si hvordan dette utvikler seg, men det er ikke akkurat noen forbedring av situasjonen å spore. Snarere ser det ur til at det hardner til.

.....Ikke helt stabilt likevel...

Det ser ut til at de politiske urolighetene drar ut i tid. Den ene dagen meldes det om konstruktive forhandlinger mellom landets prsident og opposisjonslederen, og neste dag er det brudd og nye demonstrasjoner. Ingen er vel helt sikre på om det fortiden er forhandlinger pågang eller stillingskrig mellom de to partene.

Selv om vi sjekker nettet hver dag før vi drar på jobb, og leser hvor det er trygt å kjøre, har vi likevel et relativt vanlig liv. Mats og Stian er på skolen, og vi er vanligvis på jobb.


Stian i full sving med presentasjon av piratprosjekt på skolen. Stians gruppe hadde i oppgave å fortelle om Madagaskars pirater og hvilke myntenheter de brukte på den tiden.

Årets julegave til Mats og Stian var basketball nett i hagen.

Her legger Mats og vakten vår siste hånd på verket!
Radiusen er mer begrenset enn tidligere fordi vi ofte oppfordres til å holde oss i nabolaget. Det spilles basket sent og tidlig, og er blitt et populært samlingssted etter skoletid og i helger - "Villa Liza`s basket court"


Jon Magne på kontoret. Salongen og kaffekokeren er der, så det er i tillegg et koselig samlingssted for en kaffekopp i ny og ne.
Jon Magne deler kontoret med to andre. Der kommuniseres det på gassisk, fransk og engelsk i skjønn forening.